1. Brannmotstand
Brannmotstand refererer til prøvens evne til å motstå smelting under påvirkning av høy temperatur, som er forskjellig fra smeltepunktet. Brannmotstanden måles ved sammenligningsmetode. Den trekantede kjeglen og standardkeglen i prøven plasseres på kjegleskiven. Ved høy temperatur, når væskefasen øker til en viss mengde, vil den trekantede kjeglen deformeres og falle ned. Temperaturen når kjeglens toppunkt kommer i kontakt med kjegleskiven er brannmotstanden til prøven. Brannmotstanden er ikke materialets servicetemperatur, og materialets langsiktige servicetemperatur er mye lavere enn materialets brannmotstand. Uttrykt i grader Celsius
2. Belastningstempereringstemperatur
Lastmykningstemperatur refererer til temperaturen der prøven deformeres under konstant belastning under kontinuerlige oppvarmingsforhold. Det indikerer materialets motstand under den kombinerte virkningen av høy temperatur og belastning, uttrykt i grader Celsius
3. Lineær endringshastighet
Oppvarming av lineær endringshastighet refererer til lengdeendringen av prøven etter oppvarming i en viss tid ved den angitte temperaturen og lengdeendringen av oppvarmingspengene, uttrykt i%."-" Angir sammentrekning og" +" indikerer ekspansjon
4. Termisk sjokkstabilitet
Termisk sjokkstabilitet refererer til prøvens evne til å motstå virkningen av raske temperaturendringer uten skade, også kjent som slukke- og varmeytelse. Uttrykt som 1100 grader Celsius, vannkjølt, ganger. Materialet har høy termisk ekspansjonshastighet og dårlig termisk sjokkstabilitet. Jo høyere varmeledningsevne, desto bedre termisk sjokkstabilitet
5. Slaggmotstand
Slagresistens refererer til prøvens evne til å motstå slagg erosjon og skuring ved høy temperatur. Det representerer en viktig indeks for materialresistens mot kjemisk erosjon og mekanisk slitasje
